Denne får vi straks!
Ikke mange hadde hørt om Geir Lippestad før
han 23. juli 2011 påtok seg å være forsvarer for norgeshistoriens
verste massemorder. Innledningsvis ble den ukjente advokaten møtt med
mistenksomhet - ja, hat og raseri. Hva slags menneske var det som
tilsynelatende uten betenkeligheter kunne si ja til et slikt oppdrag?
Selv advokatkolleger rynket brynene. Hvilken kompetanse hadde han nå
egentlig?
I denne boken reflekterer Geir Lippestad over verdiene
som har styrt forsvarergjerningen og hans øvrige livsvalg. I bunnen
ligger en urokkelig tro på menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet.
Disse prinsippene er ufravikelige; rettsstaten må omfatte alle, uten
unntak - selv de som vil den til livs.
Lippestad forteller åpent
om hvordan hans menneskesyn ble formet allerede i barndommen, og senere
gjennom omsorgen for en barnerik og mangfoldig familie, hvorav ett barn
er sterkt funksjonshemmet. Det leder ham til refleksjoner omkring
grunnleggende spørsmål som det norske samfunnet ennå ikke har diskutert
på ordentlig, for eksempel verdier som mangfold og toleranse.
Før
og under 22. juli-rettssaken ble både det norske samfunnet og sakens
aktører stilt på store etiske og moralske prøver. For Lippestad og
forsvarerteamet hans var forholdet til klienten ekstra utfordrende, til
tider uforutsigbart. Samtidig måtte de håndtere et enormt mediepress fra
inn- og utland. Lippestad valgte å møte både journalister og andre
interesserte med det han kaller verdibasert kommunikasjon. Det var et
grep som falt helt naturlig, og som han drøfter utførlig i boken. Et mål
på hvor vellykket det var, kan være at Geir Lippestad ved siste
årsskifte ble stemt fram som "Årets navn" i flere av våre riksaviser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar